Filmer som ikke blir vist på bredt lerret deles i to grupper. Den første er billige produksjoner som går rett til dvd fordi publikum stiller større krav til både historiens premisser og kvalitet på det som må kalles fortellerteknikk. Stundom møter en slike provokasjoner i uaktsomhet, det blir som å starte på en dårlig bok, du er ikke forpliktet til å lese ferdig.

Den andre er nisjefilmene. De korte. Til dels lages de for produksjonsteamets egen læring, oftest med et begrenset budsjett. De tar fra villniset av mer eller mindre interessante eksperimentelle konsepter og problemstillinger, og smaker NRK2. De minner om teaterdramaets benskårne fremføring.

Avgangskullets novellefilmer tar utgangspunkt i vidt forskjellige miljøer og byr på absurde fortellinger om mennesker som beveger seg i eget grenseland. De viser menneskets usikkerhet, erkjennelse av selvet, oppgjør med savn, oppslukende kjønnsdrift, jakt på kjønnsidentitet og oppvekstens opprør mot forventningshelvete.

Jonas og Randi i Balloon moods får være eksempelet som viser hvordan komplikasjoner mellom to mennesker kan skildres uten hype. Møte. Følelser. Konflikt. Løsning. Helt enkelt.

Stundom møter en rariteter og du er ikke forpliktet til å se dem ferdige, men det gjorde godt å gruble.