Ingen powerpoint. Ingen musikk. Bare Galtung. Men denne mannen i blå silkeskjorte og mokasiner, ser ut til å være nok. Søndag, litt etter normal gudstjenestetid, klarer han å fylle nesten hele storsalen på Chateau Neuf med beundrende studenter og andre interesserte, som har kommet for å høre samfunnsguruen snakke om USA og dødsstraff.

Om det er det vi får høre om denne ettermiddagen er usikkert. De som kom for argumenter i mot dødsstraff, går slukøret hjem. Galtung snakker om det han liker å snakke om. Om hvor dårlig det går med USA, og om hvordan Norge er en håpløs nikkedukke som lever i troen på at USA skal redde oss når russerne kommer.

Johan Galtung taler og menigheten nikker og mumler bekreftende. Selv når han påstår at skolemassakrene i Finland må sees i sammenheng med landets gode matematiske prestasjoner, nikker vi. For matematikk har jo alltid vært en autistisk hobby. At vi ikke har sett det før! Mannen har svaret på alt. Han har tross alt forutsett den økonomiske krisen i USA for flere tiår siden, og han vet hvordan de kan redde seg ut av den igjen. Han får oss til å le. Han får oss til å bli sjokkert over tall vi har hørt før. Vi tror på han. Han er Galtung-frittalende og direkte. Det er derfor vi kom, og det er derfor vi kommer tilbake neste gang han besøker Chateau Neuf.