Glad galopp

Et raskt søk på verdensveven forteller meg at My Little Pony i 25 år har gitt små jenter en verden av overraskelser, spontanitet, solskinn og lek. Jeg hadde selv en slik lilla ponni som liten.

Det var omtrent på samme tid som MacGyver lagde bomber av joggesko og sure sokker, og belærte min generasjon at man ikke trenger å løse problemer med vold så lenge man har en sveitserkniv. Om vi ikke lærte å lage bomber, har han i alle fall lært My Little Pony et par ting om holdninger. Bandet altså. For de har laget et skikkelig trivelig album fra en løsningsorientert verden full av spontanitet, solskinn og naivitet.

Musikalsk flørter plata med country, men de blir ofte sammenlignet med Belle&Sebastian.; Sistesporet, «MacGyver Blues», er ikke bare en hyllest til en hel generasjons actionhelt, men en melodi som sitter.

Temaene er både store og små, men har fått seg en ridetur gjennom Ponyville og kommer ut lekende naive. Bandet klarer til og med å få både død og kjærlighetssorg til å høres skikkelig hyggelig ut.

Love, I’m not gonna kiss you ‘cause I have bad breath/ but that doesn’t mean I don’t love you/, synger vokalisten. Med den sjarmen han utstråler gjennom sangene, kan han godt få kysse meg så mye han vil, selv med dårlig ånde. Helst ridende på en lilla ponni i solnedgangen.