Jeg prøvde først å høre på denne plata mens jeg satt på web 2.0. Så prøvde jeg en gang til da jeg skulle sove i går kveld, og nå har jeg akkurat avsluttet en gjennomlytting sittende i sofaen med fullt fokus på musikken. (Skjønt, hvorvidt det er musikk eller ikke, kan du og vennene dine diskutere på nachspiel.) Holopainen har samlet på såkalte «lydrester» i ti år, og satt det sammen ved hjelp av EDB. Det låter uvant hvis en ikke er godt bevandret i såkalt konkret musikk, men dersom du synes at for eksempel Supersilent er litt for kommersielle, er Holopainen mannen for deg.

Det bærende elementet på plata er samspillet mellom menneske og maskiner. Og det er fascinerende når man plutselig blir servert meningsbærende setninger som «alle är til for att föra mej bakom lyset» oppi den elektroniske vrimmelen. Svensken veit hva han driver med, gitt.

Problemet er litt hva man skal bruke en sånn utgivelse til. Som akkompagnement til nettsurfing ble «Garbage Collection» rett og slett ignorert, og som sovemusikk opplevdes den mest som forstyrrende støy. Den passer altså best som kontemplativ lyttemusikk. Det er bare det at i løpet av den timen plata varer, utviklet jeg en inderlig trang til å høre noe musikk med patos. Så nå sitter jeg her med «Nessun Dorma» av Puccini isteden. Den anbefales.