Enten du er fra Kristiansand eller de djupe djuvene av musikknorges undergrunn, kjenner du trolig Sigrun Tara Øverland og hennes gripende godstemme. Dama er ivrig på pop-prefiksene, med punkpop i Evan Seleven, sukkerpop i Tara og nå jazzpop i Picidae, sammen med trompetist Eirik Dørsdal.

Debut-EPen til duoen gir deg grøsninger fra første akustiske gitarklampring i bedøvende «Bullitproof», og flyter videre i en symfonisk våkendrøm av glockenspiel, messingtoner og strykere. Herligheten bindes sammen av Øverlands varme røst, som i synergi med instrumentene gjør Yes make me dream til en eventyrlig lytteopplevelse, like behagelig som den myke grønnfargen på Oda Valles søte cover.

Høydepunkter som det mystiske, bassundertonte glockenspielet i bestelåta «Roggbif» og Taras hikstehvisking på inn- og utpust i «The Opposite Is Also True» gir skiva unnselige (men anselige!) originale momenter. I alt tror jeg ikke det er altfor bombastisk å påstå at vi kommer høre mer fra denne tilbakelente, poppa jazzduoen. Sigrun Tara Øverland er uansett et navn du kan merke deg først som siden.

Høsten er her, folkens, like it or not. Om du ikke gjør det, har du en gyllen mulighet til å forbedre den. Det er bare å klikke deg inn på disse folkas myspace-side. Hurra!