Jeg har ikke tenkt å holde mot Hanne McBride at hun er Norges sudoku-guru, med tre bøker om temaet på samvittigheten, ei heller at hun egentlig er kommunikasjonsrådgiver i et reklamefirma mens hun platedebuterer på si. Faktisk hadde det vært ganske kult å kunne melde at The Beat & Bad Company EP er en god singer-songwriter-utgivelse, som en bekreftelse på at dama virkelig kan spille på mange strenger. Dessverre er det flere ting som gjør det vanskelig å trekke den konklusjonen:

# Hun er en rimelig begrenset sanger. Til tider synges det direkte surt, andre ganger bare klangløst og flatt.

# Platen er gjennomgående slapt produsert, både når det gjelder musikalske arrangementer og lydbehandling. Lydbildet er egentlig ganske likt hjemmestudio-demoen til bandet mitt på videregående, bortsett fra at det enerverende og ofte malplasserte munnspillet ikke fikk en så sentral plass da vi lagde plate i kjelleren min.

# Det skorter på gode låter. Et par refreng er umiddelbart catchy, men det hjelper liksom ikke så mye når de forskjellige delene er tilsynelatende er tilfeldig spredd utover uten noen tydelig logikk.

På plussiden: McBride spiller bra gitar og skriver fine tekster, og det virker som hun storkoser seg med å ha fått ut denne platen. Men bra er det altså ikke.