Beslutningsvegring er Benjamin Kunkels politiske dannelsesroman, oversatt til norsk. I korte trekk handler den om apati og forsøket på å leve et meningsfullt liv i USA. Høres det forutsigbart ut? Det er det også, for det meste, men med en liten vri. For mens boken leker seg med bildnungromanens sjangertrekk, har den likevel en overraskende konklusjon. Av New York Times har boken fått merkelappen postironisk, noe som tangerer dens relativt seriøse budskap. Den er postironisk fordi Kunkel, som medisin for vår generasjons blaserte mangel på retning, foreskriver en vidundermedisin av verdensdimensjoner - sosialisme.

Man blir litt usikker på hvilken lesegruppe denne oversettelsen kommer til å nå, siden de unge og ubestemte mest sannsynlig leser den på engelsk uansett. Likevel er det viktig å si at oversettelsen er veldig god og levende, med mange av vittighetene bevart.

Det er i det hele tatt synd at det ikke blir skrevet flere slike bøker på norsk og av nordmenn, med et så modig språk og selvbevisst historie, selv om man kan innvende at norsk ungdom ikke akkurat trenger en innføring i revolusjonær teori.

For øvrig er boken spekket med dop, dating og damer, som ikke nødvendigvis er en ulempe. Tross alt, er det ikke i hovedsak det vår generasjon driver med?