To av medlemmene i Shining er tidligere Jaga Jazzist–slitere. Det høres. In the kingdom… er som Jaga Jazzist med sentralstimulerende midler i årene; rytmikken er manisk og melodiføringen er banaliteten selv – i klassisk Jaga–musak–stil.

Musak–aspektet ved In the kingdom… er imidlertid min sterkeste innvending mot plata. Jeg blir ikke solgt av de mange banale melodisnuttene som gnager meg i øret, selv om de er aldri så koselige. Men dette er flisespikking, altså. Plata åpner som filmen The Shining – mystisk hentydende. Åpningslåta Goretex weather report starter med et suggererende riff som forsiktig jammes fram av en utplugget el–bass og en treblåser, før det bryter ut i et musikalsk ragnarok med et lydbilde preget av utenomjordisk substans.

Plata for øvrig når ikke de samme høyder som starten, men byr likevel på masse digg: På Perdurabo høres bandet ut som tidlig Cloroform, igjen med knallhard riffing. Rått! In the kingdom… er i det hele tatt en svært sammensatt plate. Røffe riff avløses av rolig og friere improvisasjon, samt mer standard–saker som på Romani. Fellesnevneren er en musikalsk barnlighet – gutta spør ikke de voksne om lov, og det høres!