Det mest overraskende med Dundrbeist er på mange måter bandets blotte eksistens. Plutselig snur man liksom på en stein et eller annet sted på Hedmark, og under finner man syv raringer som innstendig graver seg en trang nisje mellom Mr. Bungles selvtitulerte førstealbum og Faith No Mores «Angel Dust», hvilket betyr noe sånt som at de faktisk ikke er fra Hedmark i det hele tatt, men en eller annen krok av avantmetalmogul Mike Pattons hode cirka 1992. Sånt no hakke vi i by’n.

Om dette er sant, og det er jeg tilbøyelig til å tro, kan man også tilgi dem for å utløse pavlovske voldsreaksjoner hos de av oss som er mer enn litt allergiske mot avarten numetal. Det er en slags troskyldighet over produktet som gjør at man godtar at totusentallets synder ikke eksisterer i deres verden.

Tittelen Second Hand Theft henspiller på beistets hang til å bøffe fritt fra sjangere og låter. Fint det, men det er ikke rare tyveriene som foregår her. Dundrbeist framstår som nokså tro til nittitallets alternative metal, selv om de slenger inn små smakebiter av Hava Negilah og Dovregubbens Hall underveis.

Jo, også er det mye hoiing og raiing i bakgrunnen - nesten som et frieri til eklektiske fotballfans, de som har våte drømmer om at alle kamper ender 5-3 og tilsvarende psykotiske resultater.