Pragmatisk fjas

Mellom Sveits og Frankrike foregår et gedigent eksperiment i regi av CERN. En maskin er plassert hundrevis av meter ned i jorda, og omkranses av 27 kilometer lange rør. Innenfor disse strømmer protoner i voldsom fart for å krasje. Tørt, sa du? Det kan jeg være enig i, og kanskje det var drivkraften bak forskningsformidler Kate McAlpines idé om å lage en rap om hva og hvordan.

Låten har fått video, og et tungt vitenskapelig budskap formidles på lettfattelig vis. Samtidig er den gjensidige ledsagelsen av lyd og bilde høyst nødvendig, da en nesten fem minutter lang rap om et protons milevise reise, kunne fortont seg noe intetsigende for den gjengse youtuber. Filmen er en hjemmesnekra nullbudsjett-produksjon med lav oppløsning, kjedelige kamerautsnitt og dårlig koreografi, og står godt til det øvrige røret nettstedet byr på.

Tanken bak den visualiserte rappen er god, og fysikernes kløning drar enkelt fram smilet mitt. Problemet er at halvannet minutt protonferd holder. Budskapet prioriteres på intensiteten løs, og interessen daler før filmen er halvgått. The Large Hardon Rap skal ha ros for en original og spenstig presentasjon av tungt stoff, og UiOs forskere burde vurdere formen om studentengasjementet skranter. Dette er langtekkelig vitenskap for dummies.