«Stjärnorna anklagas för nakenskandal» lød en overskrift i den svenske tabloiden Expressen for en ukes tid siden. Anledningen var at gutta i Hästpojken spilte på en festival og etter sin egen konsert i narkorus, ifølge avisen, kledde seg nakne og prøvde å komme seg opp på scenen hvor Håkan Hellström spilte, for så å løpe rundt og pule andre festivalgjester i full offentlighet og deretter bli arrestert. «De har betett sig riktig illa», sa festivalsjefen. «Alla poliser var skitschyssta», sa Hästpojken.

Men selv om det angivelige forsøket på å invadere Hellströms konsert nok kan sees på som relativt uskyldig er det åpenbart at Hästpojken ser stort opp til sin mer kjente venn. For på Caligula går det stort sett i det Hellström er kjent for; fengende og dansbar poprock med såre svenske tekster fulle av gøteborgske referanser. Hovedforskjellen på de to er at Hästpojken aldri blir like pusete som Hellström. De flørter vel så mye med gutta som med jentene, blant annet gjennom å trekke inn punk-elementer og smårølpete allsangrefrenger. Ett eksempel er den superfengende hyllesten til The Pogues, «Shane MacGovan». Det er sånt som er med på å gjøre dem bittelitt mer interessante enn resten av den svenskspråklige bølingen. Men det er bare så vidt.