Jøss, et indieband

OK, så er alle enige om at ingen får førstepremie i kontrovers og provokasjon for å påstå at «indie» er blitt rimelig vanskelig å avgrense, og at «indieband» ikke lenger utgjør en slags homogen identifiserbar genre. Likevel, hvis noen har gjort seg fortjent til betegnelsen, dog med den positive ladningen fra tiden før alle band med minst én gitarlåt på en fullengder ble «indie», så er det Death Cab For Cutie. Og det til tross for at de ikke lenger er noen godt bevart hemmelighet i hjemlandet USA.

For det er liksom noe befriende likegyldig og gjennomført med bandet. Likegyldig fordi de til tross for Billboard-suksessen lager den samme mellomtingen mellom treg og kjapp godt-humør-musikk som på de foregående albumene, uten å henfalle til Clearchannel-ifisering av uttrykket sitt. Den mest radiovennlige låta, I Will Possess Your Heart, har en sabla bra intro på fire og et halvt minutt! Gjennomført fordi det rett og slett ikke finnes dødpunkt på skiva. Og fordi en dødssøt booklet, med tekster og rare mønster og trange trappetrinn (jmf tittelen), peker nese til oss som har sluttet å kjøpe fysiske album.

Riktignok forandrer ingen av enkeltlåtene verden på egenhånd. Men til syvende og sist har alle godt av å sette seg ned med 44 minutters herlig indie-kunst.