Alma er 19 år og jævlig kåt. Gjennom 175 sider står Alma bak disken i bokhandelen der hun jobber og sikler og drømmer om kjønnslemmet til en dansk 40-åring som hun vil ha «som en McFlurry med knuste nonstop i». Hva gir du meg?

Unge Hedda Robertsen har skrevet en utleverende roman om skamløs hengivenhet - en roman som beviser skaden ved å konvertere til religionen «Sex og singelliv» før seksuell lavalder, noe som fører til at 14-åringer sender brev til seksualopplysningsprogrammet Juntafil - formulert i suicidale ordelag i frustrasjon for å ennå ikke ha fått seg noe. Kanskje guttas gamle pornoskole ikke er så ille likevel?

Robertsen er i første halvdel av boka nær ved å berøre kanskje ett av de siste tabuområdene inne seksualiteten: Det å ikke få seg noe. Men Robertsen er rask med å henrette denne muligheten ved å skrive inn en ung elsker i Almas liv. En hun bare puler på mens hun tenker på den gråsprengte dansken.

Som litterært verk er boka gebrekkelig. Språket har fin rytme, litt som en godt skrevet skolestil, men at Tiden forlag lar dette være eneste kriteriet for distribusjon, er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Jeg vet ikke hvilke represalier man gir mot distribusjon av slikt litterært herk Hedda Robertsen og Tiden forlag har hostet opp. Straffepuling?