Om du ikke har vært på Tronsmo eller Torpedo ennå, og sjekket ut hva de selger av fanziner og slikt, er det absolutt på tide. For selv om det stadig økende antallet fanziner er svært variert i innhold og stil, har alle det til felles at de er laget av folk som gjør det av pur idealisme og kreativt overskudd. Det står det en god del respekt av.

Slik er det også med Ulvedager. Som i de tidligere utgavene består bladet av en halvschizofren blanding av intervjuer, artikler, noveller, poesi, humor og annet dill, som for det meste er produkt av fascinasjon for og refleksjon rundt nerdete ting som opptar skribentene der og da. I dette tilfellet er temaene blant annet surikat-fotografering, fiskepsykologi og skikkelig fantasifulle Maradona-sammenligninger, sett gjennom popkulturelle briller.

Og de fleste bidragene er for all del lesverdige, godt skrevet og enkelte er også skikkelig lættis-morsomme, som for eksempel «Hvilket dyr i skogen-vitsene». Men i enkelte av forsøkene på å eksperimentere er det tydelig at noen av skribentene er på tynn is. For selv om ideene ofte har vært gode til å begynne med ebber de av og til ut i svært lite, og man blir som leser sittende som et stort spørsmålstegn når man kommer til surikatpunktumet. Men for all del; fin fanzine, altså.