«You have never heard anything like it!», hevder When om sitt nye album. Og jammen har han ikke fullstendig rett. You are silent tar deg med ut på en berg- og dalbane-tur av dimensjoner og tilbyr et sammensurium av ulike instrumenter og vokaler. Albumet toucher innom det meste; fra korsang, rolige vokaler og behagelig gitarspill, til et forferdelig rot av lyder og instrumenter, og langt hardere vokal-lut, som får Darth Vader til å høres ut som en barnehageonkel i forhold.

Krampeaktige overganger preger deler av plata, og gjør at man mellom merkelige helikopter- og vekkerklokkelyder ofte spør seg: «Hvorfor-i-alle-verdens-dager?». I tillegg hadde When definitivt tjent på å dele opp noen av skivas fem spor i flere deler. Særlig «False Alarm», som går over drøye 20 minutter, ville ikke hatt vondt av å bli partert og stykket opp i mindre biter.

Et album med variasjoner er vel og bra, så lenge ikke det hele bikker over i det absurde. You are silent gjør til tider (dessverre) nettopp det. Låtene inneholder så mange ulike momenter at det går på bekostning av lytteropplevelsen, og den berømte røde tråden glimrer med sitt fravær.

Men, en porsjon daukjøtt og sære merksnodigheter til tross: Enkelte partier av Whens You are silent er gjennomført og bra.