Jazztripp

Det er meningen vi skal forestille oss en elv som snor seg gjennom et tørt landskap. Noen ganger driver elva lett og uutfordret, andre ganger blir den overrumplet av nye elementer, klanger, lyder og stemmer. Det er kanskje jazz, men ikke slik du er vant til å høre det.

Okavango handler om en reise i vann. Noen ganger fossende og buldrende, i intens, livlig lek, på vei mot intet. Opp i atmosfæren, eller hen i ørkenen. Andre ganger så sparsomt med vann at man kan skimte små øyer, her og der. Før de forsvinner igjen.

For slik går platas 36 minutter. Myke trompetsoloer, mekaniske stemmer. Drypp, sus. En vakker melodi. Melodi slutt. Stille, mye. Den ene tilstanden overtar den andre og man rekker aldri å kjede seg, selv om ikke alle spor er like suggererende. Ved hjelp av et bredt instrumentalrepertoar med blant annet pedal steel og perkusjon, kalimba og dobro og en god dose laptop er resultatet blitt litt ambient, litt jazz, litt progrock, litt meditativt. Men først og fremst en litt annerledes reise.

Jeg vil ikke anbefale å lese til eksamen til denne plata, for å slippe at lyder av en annen verden, bryter lydbildet akkurat i det du trodde du var i ferd med å fatte Kants filosofi eller sorte hull i universet. Men jeg anbefaler deg å lytte, først og fremst fordi det er verdt reisen.