FOTO: Brian Olguin

Jeg har forsøkt, virkelig lagt meg i selene for å bryte ut av et negativt tankemønster. Finne andre, mer gangbare referanser. Men akk, det fins ingen vei utenom: Room Without a Key, førstelåta på Tellé-utgitte Explode from the Center, høres ut som en dvask kopi av D’Sound. Ikke jævlig spennende, med andre ord. Hadde låta kunne spises, ville den smakt som en meter matpapir.

Dog kommer California-jentene Simone Rubi og Terri Loewenthal atskillig bedre ut av det så fort de får trøkt den flate småfunkede jazzpopen ned i en hundepose, og heller gitt seg den analoge soveromsdiscoen i vold på I Feel Electric, eller konstruert skurrende synthpop av slaget Stand in a Line. Aller best er derimot duoen de få gangene de gjør noe så enkelt og likevel så uhørt komplisert som pop. Turquoise, Diamonds On Fire og Silver Mornings er utsøkte eksemplarer av arten; stryk- og messingblåspenslede folk-poparrangementer av stor eleganse og skjønnhet, liflig kilende som saltvann i øret og behagelig som innholdsløse sommerferiedager ved havet.

Ett stykk reinhekla ræl, noe grå masse samt et par-tre låter av tett opp til perfeksjon, som vokser for hver gjennomlytting, er hva du blir servert. Med andre ord: Nært, men nært skyter ingen hare. Heller ikke denne gangen.