Tigerbalsam
; "FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.")
FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.
; "FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.")
FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.
; "FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.")
FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.
; "FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.")
FOLKSOMT: Superfamily dro nok av tilskuere til Betong fredag 4. april. Keyboardist Kim Granholt og sanger Steven Wilson fiksa biffen, de, og publikum tok av. Selv om hele greia truet med å bikke over til autopilot for alle berørte parter.
Vi må snakke om Madcon. Det er hevet over enhver tvil at de guttas største fortrinn er at de er naturlige linselus. De er så til de grader komfortable i TV-ruta at de blir et fremmedgjørende skue for mange tilskuere. Unaturlig naturlig, om du vil. Unorsk heter det visst også.
Sånn er det også med Steven Wilson i Superfamily, Norges kanskje fremste leverandør av sjelfull plastikk, discopop med retrofuturistisk snert og melankolske tilbøyeligheter. Eller Electric Light Orchestra, som det like gjerne kan kalles.
Når Wilson entrer scenen i briller og slips, som en versjon av den kule, unge foreleseren, forstår man raskt at han lever for folkets gunst. Han er flankert av to dansere som hesebleser seg gjennom showet med tullehipp koreografi. Opplegget er ikke slitesterkt - fy faen så dølle de danserne kommer til å være om noen år - men på sitt beste (I could be a real winner, I want my money back) er det fett som f.
Superfamilys utfordring er at de er så inni hampen joviale at det hele får et skinn av kjernesunn plankekjøring. Så trivelige at de tåler å bli ignorert. Nå var ikke det noen fare foran Betongs hengivne publikum, men om et par år har nok mange av de forelska parene som var der havarert, og da skal det mer til enn glimt i øyet og nostalgia for å fenge. Den tid, den sorg.
