Sosialantropologer går inn i fremmede kulturer og utforsker det ukjente, for så å gi en slags fremstilling til andre utenforstående ved feltarbeidets slutt. Jeg for min del kan ikke en dritt om samtidsmusikk. Derfor blir dette som en musikkfeltstudie å regne, kanskje minus delen om forståelse.

For en turist i samtidsmusikkgenren fremstår Henrik Hellstenius’ Readings of Mr. G som utpreget eksotisk. De fire første låtene er på gjennomsnittlig rundt 16 minutter hver, uten helt klare skiller seg imellom. Nesten som et «konseptalbum». Dramatisk fiolin og hjemsøkende triangellyder fungerer som bakgrunn for teatralsk snakking om og med denne Mr. G, vekslende mellom utpreget «norglish» og falsett (!).

Mer lettfordøyelig er derimot By the voice a faint light is shed, og alle som også kjøper score-delen av filmmusikk vil bli grepet av det fargerike musikkspråket. Uharmonisk, vindskeiv fiolin gir nesten litt Psycho-følelse, mens Imprints III godt kunne vært fra filmmusikken til Fargo. Tysk ekspresjonistisk stumfilm av typen Dr. Caligulas Kabinett dukker også opp på assosiasjonslisten. Det er altså snakk om en fascinerende feltstudie, i aller høyeste grad, selv om albumet er like eksotisk og fremmed etter et tosifret antall gjennomlyttinger.