Sannhet med modifikasjoner
Du er trygg for alt annet enn en snikende følelse av innestengthet når du gjester Betong.
; "HØYT GJORT LAVT: Takhøyden på Betong er egentlig rundt fem meter på det meste, men virker betraktelig lavere på grunn av massive takbjelker.")
HØYT GJORT LAVT: Takhøyden på Betong er egentlig rundt fem meter på det meste, men virker betraktelig lavere på grunn av massive takbjelker.
FOTO: Stéphane Lelarge
Det er mye å bekymre seg over når man er på konsert. Man må passe på at stiletthælene til den hoppende dama ikke spikrer fotbladet ditt fast til gulvet, at du skal holde stilen i takt med alkoholinntak og at du med overhengende voldtektsfare, øresus og ustø gange etter all sannsynlighet må komme deg hjem i pissregnet alene.
Disse bekymringene er i like stor grad tilfellet på Betong, men bortsett fra korsfestelsesfare ved voldelig stiletthælbruk, trenger du ikke å bekymre deg for terror. Betong er nemlig et bomberom i Chateau Neufs kjeller, og under scenen ligger det stålbjelker til å støtte opp taket om resten av bygget skulle rase sammen. Sånn i tilfelle.
Chateau Neuf er tegnet av Lund & Slaatto, og stod ferdig i 1970. Bygget er svært omdiskutert for sin brutalistiske stilart. Tanken om en «ærlig» arkitektur stod sterkt. Det kan man blant annet se i fasaden der det er tydeliggjort at betongen er den bærende konstruksjonen mens teglsteinen er lagt i elementforbandt som viser at murverket ikke er bærende.
Betong er ett stort rom, men er på en fin måte delt opp i overlappende og atskilte romsoner ved hjelp av takbjelker, søyler og nivåforskjeller i gulv og tak. Baren står dessuten som en øy i lokalet og skiller garderoben fra klubbområdet. Nivåforskjellene i gulvet får dansegulvet til å fungere som en trakt man blir trukket ned i, og det opphøyde taket gjør at dansegulvet oppleves som et eget rom i lokalet. Lokalets størrelse og massive bjelker gjør at taket virker lavt og gir en følelse av innestengthet. Til gjengjeld fører den lave takhøyden til en fin og tørr akustikk.
Betong er, naturligvis, bygget i betong, men det slår meg at materialet ikke er ytt den ærligheten som ellers er gjennomgående i bygget. Overflatene er malt, og skjuler dermed betongens estetiske uttrykk som i seg selv har en arkitektonisk kvalitet.
Stedet har mange gode både lydtekniske og arkitektoniske kvaliteter og fungerer godt som konsertlokale. Men i et svartmalt, trykket rom synes ikke himmelen så blå. Tar du livsløgnen tar du samtidig lykken, heter det. Det er vel kanskje tilfellet her.
En kommentar
Som profesjonell lydtekniker gjennom mange, mange år, kan jeg ikke annet enn å si meg dypt uenig i artikkelens utsagn om Betongs "tørre og fine akustikk" og Kvalitetene med lav takhøyde.
Blant alle konsertlokaler rundt om i Norges land er Betong blant de aller, aller dårligste hva angår akustikk. De harde betongflatene skaper ukontrollerbar romling i lave frekvenser, og romdimensjonene skaper også en rekke andre uheldige resonanser. Etterklangstiden i bassområdet er tilnærmet ubegrenset. Lokalet er faktisk det diametralt motsatte av tørt og fint.
Gode konsertlokaler har God høyde under taket, samt en kombinasjon av ulike dempende materialer, og vinkler som sprer lyden. Altså igjen det motsatte av betong. Man søker her å minimalisere harde TIDLIGE refleksjoner fra retteflater, samt spre refleksjonene slik at de fordeler seg jevnere i frekvens og mister energi. Igjen det motsatte av Betong.
