FOTO:

– Gå under huden, sa læreren til oss journaliststudenter da vi skulle lære om portrett. Et godt portrett skal vise frem nye sider ved mennesket som portretteres, ble det videre fortalt. Nettopp derfor ble jeg sittende med en litt skuffet følelse etter det første portrettet i Jon Hustads portrettsamling. For her manglet det noe.

14 menn og 1 kvinne er en hyllest til den eldre mannen. Boka består av intervjuer med maktpersoner, hentet fra Hustads tid i Klassekampen og Morgenbladet. Her møter vi både internasjonale forskerstjerner, forfattere og tidligere statsministere.

Så hva manglet? Å komme under huden. Å komme under huden forbindes gjerne med å få ta del i intime detaljer om privatlivet. Ikke ett ord om dette i Hustads bok. Ikke en setning om Dag Solstads ekteskap. Ingen spørsmål om Jens Stoltenbergs mentale helse. Men, Hustad lar ikke intervjuobjektene slippe lett unna. Han argumenterer mot. Kommer med bitende ironiske kommentarer. Analyserer utsagn. Det er både morsomt og lærerikt.

Følelsen av å ikke få komme under huden, fikk meg til å savne noe. Men det fikk meg også til å vurdere portrettkunsten på en ny måte. Det er ikke alltid man må grave dypest mulig. Det har Jon Hustad bevist.