Nicolai Houm

Tiden Norsk Forlag

Nova er en unormalt begavet 13–åring, bosatt i et borgerkrigsherjet fantasiland, på jakt etter sin far, som stadig vakler mellom betegnelsene «krigshelt» og «krigsforbryter». Med Novas historie som utgangspunkt viser Hoem store kunnskaper i sin beskrivelse av menneskets kamp om å definere sannhet, fra etterkrigs–kommisjoner til traumatiserte enkeltindivider.

Språkmessig er det vanskelig å bestemme seg for om Hoems storforbruk av sammenlikninger er irriterende eller vakkert, men ettersom man kommer inn i den poetiske rytmen heller oppfatningen tungt mot det siste. Jeg kunne hengt meg opp i noen få småpompøse, uoriginale similier, men det ville vært svært pirkete mot det ellers rike og malende språket. Debutanten evner i tillegg å skape en egen interessant driv i teksten ved å knytte hvert nytt avsnitt til det forrige som om det egentlig aldri skulle vært et opphold mellom dem. Og med sine stadige vitenskaplige sidesprang, naturlig inkorporert i helheten, minner han om en dempet Fosnes Hansen.

På tross av en alvorlig tematikk, nært knyttet til vår egen verdenshistorie, former Hoem en til tider tørrvittig fortellerstemme som tilfører en småsår sjarm til en ellers psykologisk gravende roman.