En hel CD med feelgoodlåter! Oslos undergrunnspop får vise fram sin beste side i denne nydelige samlingen.

The Little Hands Of Asphalt vekker glemte minner om Simon and Garfunkel, Harmonica vil få fart på selv de kjipeste akademikervorspiel mens Ingeborg Selnes har lyttet litt vel mye til Björks Vespertine - uten at det gjør noe: Sår kvinnelig flerstemt repetativ sang er og blir vakkert. Truls and the Trees visper sammen nydelig androgyn vokal, fiolin, trommer og gitarer til en deilig kremtopp på denne desserten av en CD. Yoyoyo Acapulco spiller på kam og mandolin og toner det hele ned igjen, så lytteren får tid til å slappe av litt før kaffen kommer på bordet: My little Pony vekker garantert leirbålelskeren i deg og du kan lene deg tilbake og suge inn countryinspirerte McGyverBlues.

Plata gjennomtrenges av interessante tekster og gode alternative løsninger på problemet pop. Imidlertid er det største problemet med denne samleplata faren for å forspise seg på det hele, for så å bli liggende på toppen av treet til Truls, helt til grenene knekker, og du ramler ned i midten og nesten kveles før det uunngåelige skjer: Du forsaker livet til fordel for fiksjonen. Med andre ord: Vær varsom når du lytter til dette. Du kan komme til å bli forelsket i Oslo.