Kong–Kurt, Idol–Kurt, hele Norges anti–helt, landets mest berømte rørlegger slipper sin andre soloplate, hurra.

Det er ingen store overraskelser her. Dette er Kurt Nilsen, hans gitar og fantastiske stemme. A Part of Me er en solid samling poprock–numre i umiskjennelig Kurt–stil. De fire første låtene har dessuten hitpotensiale så det holder. Singelen «My Street» har allerede fått sin andel rotasjon og oppmerksomhet, og «Never Easy» er så fengende at jeg satte den på repeat helt frivillig.

Etter de fire første blir materialet mer anonymt, og forsvinner liksom litt som trær for bare skog. For det er mest på de første låtene Kurt gir seg selv muligheten til å virkelig bruke stemmen, og den er som kjent hans beste kort, et kort som med fordel kan brukes mer. Det er likevel bare noe likendes med Kurt. Likendes på den måten at både du, faren din og bestemoren din må nikke samtykkende og si at «dette er da en flink gutt».

Det er mulig vi burde gi mannen den æren å omtale ham ved etternavn, etter hvert som han beveger seg bort fra Idol og dets medfølgende hysteri. Det kan ikke bli annet enn en byrde å stemples som «Idol–Kurt» for resten av sitt liv. Og jo da, album nummer to viser så visst at denne karen kan etablere seg som en selvstendig artist, for god tid fremover.