Et åpent øye stirrer ut mot oss fra et gråaktig mørke. Blikket er hverken tungsindig eller lystig, men snarere omsvøpsløst, åpent. Omslaget til Navyelectres nye album er betegnende for stemningen plata gir i løpet av første gangs lytting. Tittelen kan henspille både på «The Mourning», sørgeperioden etter et dødsfall, og «The Morning», den forløsende morgendagen som bringer nytt håp.

Tittelsporet, som har fått æren av å åpne plata, flyter fint med særegne bakgrunnsrytmer. Ordene «The Mourning» repeteres med mørk, mekanisk vokal i en messende, melodisk stil. Det repeterende preget går igjen i både lydbildet og vokalen på flere av låtene, og kommer virkelig til sin rett på mitt favorittspor, «Then spring exploded into light». Den bilderike teksten og framføringen av den er tilnærmet poetisk på et monotont, men suggererende vis: And then winter turns to spring, and then spring explodes into light, and then summer turns to night.

En annen inntagende låt er «Just another day», behagelig å lytte til, med en mørk undertone: Just another day that slowly turns to night, and our God sends his wishes, but they were never meant for me. Det avsluttende ordet «me» uttales her med en beksvart, uhyggelig dirring i stemmen. Nok til å skape uro, men av den stimulerende sorten.