Rock Resurrected
Solid av hovedstadens mest oversette band.
; "VAKKERT: Howl, rutinerte rockere i storform på Nybrott sist fredag")
VAKKERT: Howl, rutinerte rockere i storform på Nybrott sist fredag
; "RIFFORAMA: Gitaristene i Howl varter opp med en velvoksen porsjon reale riff, til befriende avveksling fra alskens mølete møkkamusikk.")
RIFFORAMA: Gitaristene i Howl varter opp med en velvoksen porsjon reale riff, til befriende avveksling fra alskens mølete møkkamusikk.
; "FIGAROOOOO: Simen Lund danset og fjollet med stor innlevelse foran et skuffende tamt publikum på Betong.")
FIGAROOOOO: Simen Lund danset og fjollet med stor innlevelse foran et skuffende tamt publikum på Betong.
; "MASSIVT: Simen Lund, en av de beste vokalistene i ny norsk musikk")
MASSIVT: Simen Lund, en av de beste vokalistene i ny norsk musikk
Det har lenge vært kommentert at rocken er døende, eller i det minste kraftig amputert. Den er ikke lenger opprørsk eller provoserende, men et allment integrert krydder for genrer som pop og hip hop, hvis man ser bort i fra retrobølger. Det er lenge siden rocken ble mainstream, og nå er den sannelig på vei ut der óg. Heldigvis finnes det folk som driter i det.
Howl begynner å få oppmerksomheten de fortjener. Gutta fikk ros for debutalbumet «Higher Class of Lush», som kom i oktober i fjor, og nevnes til stadighet av norske musikkeksperter som et av de bandene man må få med seg på by:Larm i år. De åpner konserten treffsikkert og overbevisende, med gitarlyder som gir assosiasjoner til bandnavnet. I starten blir vokalen overdøvet av gitarene, men det kommer seg, og man biter seg raskt merke i samspillet. Howl veit så innmari godt hva de gjør, og de har gjort det mye, da alle medlemmene er rutinerte i det norske rockemiljøet, med fartstid fra band som Big Bang, The Goo Men og Seven.
Musikken deres kan best beskrives som 70-tallsrock i en moderne tapning med alle de effektene som er blitt muliggjort siden den gang. Den er melankolsk, nesten på grensen til sart, men likevel oppløftende. Det er musikk man blir glad av og ved gjentatt lytting kan forelske seg i. Låtmaterialet er dessuten usedvanlig sterkt, med vakre melodier og forløsende refreng pakket inn i en akkurat passe «skitten» sound som, tross sin tilsynelatende enkelhet, er så gjennomarbeidet og proppet med elementer at man kan bruke timer på å bare nyte det som skjer i bakgrunnen. Da særlig de smakfulle linjene til keyboardist Espen Blystad. Se for deg en symbiose av Led Zeppelin og Sonic Youth med en yngre, mer energisk og bedre versjon av Bono fra U2. Du leste riktig. Simen Lund er en av de bedre vokalistene i ny norsk musikk.
Jonas Prangerød, pressesjef for Øyafestivalen, omtalte nylig Howl som et av hovedstadens mest oversette band, og oppmøtet på konserten tatt i betraktning, under femti betalende, må jeg si meg enig. Howl leverer melodiøs rock som tross mangelen på originalitet likevel overbeviser i kraft av gjennomførelse, glede og rutine. De kommer til by:Larm. Det bør du og.
