FIN MED MANDOLIN: Siri Nilsens stemme ble godt underbygd av hennes to medhjelpere. Egil Clausen (i bakgrunnen) tilførte mye med sin mandolin.

UKULELESPILL: Selv spiller Siri Nilsen ukulele, uten at hun gjør så mye ut av akkurat det.

VEKSLET: Siri Nilsen viste stort spenn, fra å covre en gammel svensk vise til å spille en fjortispoplåt hun skrev som fjorten-femtenåring.

Sist onsdag åpnet Siri Fra Sagene BokCaféens akustiske konsertserie. Hun legger lista høyt, ofte klimprende på en ukulele, uten at akkurat det skal sies å være hennes største særpreg. Snarere er det stemmen man skal merke seg ved Siri Nilsen. Dens varme og vibrato gjør at hun til tider fortoner seg som søstera til Antony.

Sammenligningen med Antony blir enda mer passende når melodien tar Johnsonske vendinger, som på vakre «Borrowed, Stolen». Med seg har Nilsen Helge Nysted på piano og Egil Clausen på mandolin, og begge spiller det doktoren anbefalte. De briljerer ikke, men konser heller på å skape et bakteppe som bygger opp under Nilsens stemme.

Tekstlig varierer hun mellom norsk og engelsk, og er stort sett vellykket på begge språk. De norske tekstene gir riktignok til tider litt for mye musicalfeeling, men ofte smeller og smaker ordene perfekt.

BokCaféen viser kjapt tegn til å sette pris på både musikken og Nilsens sjarmerende og vimsete fremtoning mellom låtene.

Ikke alt er like spennende, men i det hun ankommer det trampe-triumferende og mandolin-drivende ekstranummeret «I've Got One» blir alle små feilskjær underveis feid under teppet.

Om ikke så alt for lenge spiller nok Siri Fra Sagene den superkonserten alle vil påstå de var på.