Det er flott å være fjortis når man er fjorten, men det er ikke mye flott å være fjortis når man er tjuefem, og i alle fall ikke når man er tjueåtte. Det er heller ikke mye kult å lese om fjortiser på tjuefem og tjueåtte som bor i kollektiv, drikker tett og svinger trusa over hodet i fylla.

I kapitel med titler som Venner, liksom, Gutter med sukker på og Tenker på deg, Frank basker en seg gjennom Erle som virrer fra den ene uintelligente typen til den andre, og Frank som surmuler og sørger over ekskjæresten. Samtidig er Erle og Frank forelsket i hverandre og det skjønner selvfølgelig alle andre enn dem selv.

Historien minner meg om en bok jeg ville digget på den tiden da guttene fortsatt sendte kysselapper i timen. Frank sender kyssemeldinger til Erle på sms, men ellers er det dessverre bare teknologien som har fulgt med tiden. Erle og Frank er ansvarsløse fjortiser, overfladisk og flatterende beskrevet. Om du møter dem ville du garantert kjedet deg.

Etter store mengder filterkaffe og ektefølt glede over tanken på lesepause for å henge opp klær, trakk jeg en konklusjon: For deg som er et interessant og oppegående menneske, gir denne boken innsikt i at det finnes mennesker motsatt av deg selv, helt uten at du trenger å møte dem.