Center of the Universe er et av Metronomicon-general Jørgen Skjulstads mangfoldige musikkprosjekter og Simulacra er et album for den åpne, tålmodige og interesserte lytter. Men albumet høres ikke alltid så eksperimentelt og nyskapende ut som Skjulstads intensjoner og pretensjoner skulle tilsi.

På Simulacra presenterer Skjulstad sitt publikum for ideen om hva som hadde skjedd dersom dimensjonen rom ikke eksisterte. Da hadde vi fått et univers uten grenser og sjanger. Et univers der alt samles på ett punkt. Hos Skjulstad høres dette tidvis ut som en fusjonering av alt fra persisk folklore til futuristisk elektronisk furore. Midtøsten, Balkan og karibiske musikktradisjoner tøyes og bøyes inn i elektroniske beats, Drum’n Bass, metall og bossanovakos.

Alt spilles imponerende nok av Skjulstad selv. Men litt for ofte får lytteren inntrykket av at Skjulstads synger om seg selv når han i låten «Jinx» sier: it doesn’t matter how hard I try, it doesn’t seem to affect you. Det skjer fryktelig mye i musikken til Skjulstad, men den treffer altså litt for sjeldent slik den skal.

Skjulstad gjør det best når han holder munnen sin lukket, lar tekstene ligge og lar det instrumentale utfolde seg. Da inntreffer nemlig, om få, så like fullt store musikkøyeblikk.