Når The Source begår den største av alle synder, juleskiva, skjer det etter ti år med adventsleven. Den sagnomsuste konsertserien har, foruten å tilføye et kjærkomment showelement til frijazzen, vært en konstant i et gyllent tiår for norsk improvisasjon. Sjangerlek og tradisjonsbevissthet har fått prege alle årstider i denne perioden, men når nettene blir lange tar det virkelig av.

Hør Øyvind Brækkes stolte basun på «O Helga Natt,» eller la Cheb Hocine fortelle akkurat hvor kjipt nissen på låven har det. The Source stiller mannssterke - flankert av Forsvarets Musikkorps og et utall gjester flyr de jorda rundt på to timer, og slår dermed nissen med god margin.

Stravinskijs våroffer og «Summertime» avløses av Lars Klevstrands aggressive «Joy to the world,» små kammerspill åpenbarer seg midt i overdådige krybbespill, fylt til randen av marsjer, tangoer, country og opera. De gjør til og med plass til tradisjonen: «The Christmas Song» er ordinær, men sublim.

The Source har skjønt at ingen blir overraska av rosinen i pølsa lenger, og stapper heller en chorizo inni en daddel. Helt perfekt er det ikke, og to timer er en drøy dose. Men, den perfekte jula sluttet du å tro på for lenge siden. At `tis the season for drøye doser, derimot, det kan vi nok alle enes om.