Dette er bakgrunnsmusikk. Det betyr ikke at det ikke er bra. Å lage god bakgrunnsmusikk er ikke enkelt. Å finne god, anvendelig bakgrunnsmusikk i cd–stabelen er ikke lettere. God bakgrunnsmusikk er lavmelt, vakker, melodiøs og ikke for melankolsk. God bakgrunnsmusikk må bidra til den gode stemningen. Det gjør Silje Hrafas første soloplate. Hrafa skriker ikke høyt etter din oppmerksomhet, men balsamerer ambolten, stigbøylen og sneglehuset med sin fløyelsmyke stemme.

Som musikk på øret kunne man godt fått et spark i trommehinna i ny og ne, litt aggresjon hadde vært kjærkomment. Vanilla kiss er, som tittelen i grunn kunne fått forklare på egen hånd, ufarlig og søt. Det handler om kjærlighet, og kjærlighet er jo ikke alltid enkelt og smertefritt. Men det er heller ikke dystert, ikke håpløst. Smak på navnet igjen; Vanilla kiss.

Hrafa har svært ulike sjangre på merittlisten og burde utnyttet dem bedre. Stemmen er så ren og vakker og inneholder et større tone– og styrkespekteret enn, smak igjen; Vanilla kiss, klarer å yte rettferdighet. Men slå ut armene og ta imot skinnende sølvstjerner, hjerter og salte kyss fra Hrafa. I alle fall som bakgrunnsteppe for jentesnakk.