17. mai-ruta er lagt om i år. I stedet for Karl Johan går den innom Tin Pan alley, Balkanhalvøya og Malaysia. Norsk Kurveunion er musikalske verdensborgere, korpsmennesker og multiinstrumentalister med en forkjærlighet for all things messing. Det er med andre ord en salig blanding vi snakker om, hvor alt går an og mye kan gå galt.

På «The Malaysian Whale» går det skikkelig galt. Der høres Kurveunionen ut som Trond-Viggo Torgersen bakket opp av en gladkristen janitsjar, og det er ingen steder å gjemme seg i det varierte, men noe underproduserte lydbildet. Jeg ønsker meg mer galskap, flere tåpeligheter - når tubaen skal spille traktorbass, hvorfor ikke gjøre det med ordentlig vreng?

Den slags små innvendinger florerer det av på The Lesson, uten at det skygger unødvendig mye for det som er bra med skiva - Austestads vokal, leppesprekkende soli og smilfremkallende låtskriverfinesse.

«Who Is He» er et godt eksempel på dette, med sin Balkangalskap, toppet av Anders Lønne Grønseths ekstatiske sopransax. Islett av Balkan er ofte for musikken det sweet chili-saus er for studentens kjøkken - en nesteneksotisk unnskyldning av noe høyst ordinært. Men her trekker de alt for langt, med andre ord akkurat langt nok, og da er Kurveunionen et velkomment bekjentskap.