«Because of a few songs women have been exceptionally kind to my old age,» synger han. Og hvem kan klandre dem? Leonard er en poet, og poeter drar damer så det holder. Dear Heather, er jeg redd, kommer ikke til å dra ham så veldig mange damer. Det er ingen «Suzanne» her, ikke engang en «I\'m your man». Det er ikke ett eneste spor her som matcher Cohen på sitt aller beste. Og verst av alt: plata avsluttes med et nitten år gammelt live–opptak av «Tennessee Waltz». Som er nevneverdig ene og alene fordi det er så kjedelig.

Likevel er det grunn til å håpe at han rekker å lage ei skive til. For hvert middelmådige spor på Dear Heather er det ett kvalitetsspor. 9/11–sangen «On that day» er blant de bedre i sin genre, mer undrende enn kvalm–nasjonalistisk, og «Morning Glory» er noe så sjeldent som en Cohensk glad–sang.

Høydepunktet er «The Faith», hvor det symptomatisk nok er en av kordamene som står for det meste av vokalen. «Oh love, aren’t you tired yet?», spør hun, og Leonard, stakkars, makter ikke svare. Han har virkelig blitt gammel, og kanskje er det derfor han har vært så ukritisk med hva som kom med på denne plata. Det er et knippe fine spor her, men mye rusk. La oss håpe han rekker enda en plate, for det bor fortsatt gode sanger i Leonard.