Universitetsromanen, rockeromanen og kriminalromanen Ingen vitner for vitnet er en litterær orgie av snedige formuleringer. Refsums debutroman er et velskrevet vitnemål med et bunnsolid moralsk budskap om ikke å gi opp.

I 1986 spiller Bjørn Harlem i rockeband, starter et langvarig forhold til Natalia og jobber turnus som vakt på Kroghen, et herberg for rusmisbrukere. Der blir en natt Jørgensen myrdet, noe som i tankene hjemsøker Harlem tjue år etter, da han er professor i litteraturvitenskap på Blindern. Forholdet med Natalia har begynt å gå i stå, men enda viktigere: Hvem drepte Jørgensen?

Bokomslaget er fryktelig og det kan i romanen tidvis virke som om man leser en doktorgrad i litteraturvitenskap, men det drukner alt i alt i Refsums imponerende penneføring. Han kjører på en finurlig måte slalåm rundt klisjeene, og beskriver et ukjent miljø som fullt og helt er på sin plass i en tid hvor det stilles spørsmålstegn til de statlige instansene i omsorgssektoren. Samtidig setter han fingeren på det fisefine forskningsmiljøet ved universitetet, og det spørs om førsteamanuensis Refsum her har skrevet i hjel sine professorsjanser.

Refsum sluker leseren inn i sine egne tankespill, og Ingen vitner for vitnet er et tankevekkende og interessant bidrag til bokhøsten.