Etterlengtet idyll
Jeg blir alltid litt skeptisk når jeg støter borti en debutforfatter som velger å skrive om noe så dristig som liv og lengsel.
; "GJENKJENNELIG LENGSEL: Til tross for et nokså unikt persongalleri er det lett å relatere seg til de ulike personene. Tankegangen er kanskje forskjellig, men lengselen er og blir den samme, mener vår anmelder.")
GJENKJENNELIG LENGSEL: Til tross for et nokså unikt persongalleri er det lett å relatere seg til de ulike personene. Tankegangen er kanskje forskjellig, men lengselen er og blir den samme, mener vår anmelder.
I en tid der tilsynelatende alle ønsker å gi ut store mesterverk før de fyller 25, blir man gjerne overrøst av intetsigende samtidsromaner som gir langt flere grå hår enn de gir berusende leseropplevelser. Brænne er selv en godt voksen debutant i en alder av 43. Hun har allerede skrevet flere skuespill, men dette er første gang hun prøver seg som romanforfatter.
Av en annen verden forteller historien om seks mennesker som befinner seg i ulike stadier av livet, men som alle har en ting til felles; drømmen om kjærlighet og en idyllisk tilværelse. Noen er i ferd med å miste den, mens andre går og gremmes over tapte muligheter. Karakterene er alle tilknyttet minst en av de andre hovedpersonene, og dette er utvilsomt et spennende persongalleri. Her møter man alt fra en 90 år gammel redaktør, en kvinne i dyp midtlivskrise, samt en pensjonert lektor som stolt kan konstatere at han i løpet av sin lange yrkeskarriere aldri har falt for fristelsen ved å beføle noen av sine nypubertale fjortiselever.
Boken er delt opp i seks separate deler, hver fortalt av en av bokens hovedpersoner. Brænne gjør dette på en glimrende måte, der hun skaper troverdige, og ganske så sjarmerende karakterer. Oppbygningen er svært vellykket, og det blir morsomt når man i begynnelsen anser redaktøren som ekstremt sær sett gjennom lektorens øyne, mens han fremstår som langt mer rasjonell idet handlingen flyttes over til hans eget hode. Alle historiene brytes av ved et viktig vendepunkt, men blir hovedpersonene noensinne lykkelige? Vel, la meg si at det minner overraskende mye om hvordan ting oppleves i virkeligheten.
Det er nesten håpløst å finne noen svakheter med denne debutromanen. Brænne unngår feilene mange debutforfattere gjør, ved å skape overkarikerte personligheter spekket med kunstig og teatralsk dialog. I tillegg har hun en rød tråd som følges gjennom hele boken, noe som gir en tilfredsstillende avslutning på det hele.
Lengselen kan ramme de fleste. Denne boken minner oss på at vi ikke er alene.
