FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Du får en ubehagelig følelse av å lese Pragma. Den avstøtende følelsen av å være tilklint med blod, liggende på et skittent, klebrig nachspielgulv med håret grøtet av eget spy.

Du er en opprører som har brutt alle grenser og er i ferd med å flyte fullstendig utover, bli til ingenting. Du har mistet deg selv og funnet dritt. Du er en cyberpunkhippie høy på gress, svidd i kantene, som stinker gammel sex og lengter etter ett liv med barnevogn på Godt Brød. Et liv du aldri vil få fordi du lenge før vil henge i taklampa og sprelle.

Ta et hovedfag på Blindern, prøver å ta en doktorgrad der du logger folks orgasmer på millimeterpapir. Sinns–puling, mindfucking motherfuckers. Underholdning er orgiastisk kommunikasjon. Drar til Bergen for å jobbe for Dyson. Pragma – næringslivets «Death Star», konsulentbransjens «Heart of Darkness». Jobber, drikker, jobber, røyker pot, puler, sover, pot, jobber, pot, sex, jobb, jobber. Sover på lageret. Du er best av alle «mindfuckerne», illusjonisten, virkelighetskreasjonisten. Reality consists only of beliefs, og den som kontrollerer fortellingen, kontrollerer virkeligheten. Geni. Du kontrollerer virkeligheten. Produktene skaper forbrukerne. Opprørerne som kjører «hardcore punk parties» en uke i strekk er blitt «mainstream». De som setter grenser er de som trer frem. Opprørets tid er forbi.

Dere skaper et konsept, en illusjon utav en voldelig pizza–baker fra Stranda som røyker dop og slår ned rockeband på Garage. En verdensstjerne på undergrunnsmusikkens svarte himmel. Shit for pleasure. Excrement.

Pragma er definitivt ingen «feelgood»–bok. Pragma er en «hardcore feel fucking bad»–bok om hvor skittent, sykt og fordervet forbrukersamfunnet er. Om hvordan illusjonistene skaper den verden vi lever i. Om illusjonisten som selv går til grunne i en gjørme av dritt og helvete. En vekker du garantert trenger.