Oppå fjellet

Dette er ingen soloplate. Mats Eilertsen har satt sammen en kvartett med markante jazzprofiler: Thomas Strønen på trommer, Fredrik Ljungkvist på sax og den nederlandske cellisten Ernst Reijseger. Og det er Reijseger og Eilertsens bass som først og fremst gir denne platen særpreg i uttrykk. Deres strenger er ofte i front og gir et organisk og stemningsfullt lydbilde, fra det drømaktige vakre til nærmest irriterende uforfengelige, men likevel høyst engasjerende. Kvartetten er ikke redd for å dvele i lavmælt tereng, og den forholdsvis unge gjengen har vokst fra seg den bråkjekke øs-viljen mange yngre jazzmusikere har.

For ikke mange år siden var det mange av den nye jazzgenerasjonen som omtalte seg selv eller ble omtalt som et opprør mot en norsk tendens til ukritisk teknoflørt (Nils Petter Molvær) og såkalt fjelljazz (Jan Garbarek, Transjoik). Resultatet, som jo fortsatt er trenden, var mange utgivelser med røtter i 60- og 70-tallets moderne jazz. På

Turanga er Eilertsen tilbake på fjellet. Han låner lyd fra såvel samtidsmusikk som etnisk musikk, og det hele høres faktisk veldig norsk ut. Blant dagens hesblesende energibomber og swingende standardgrupper låter Turanga frisk og befriende.