Det er alltid en fordel å spille tennis mot et lag man selv har spilt på før, fordi du kjenner begge lagenes taktikk. Forfatter Øyvind Johnsen har spilt på begge lag. Etter å ha jobbet i norske medier i 15 år, hoppet han over på «den andre siden», og ble informasjonsrådgiver. Det er med dette utgangspunktet han har utgitt boka Journalister er ikke så farlige, som skal lære bort triks for hvordan kilder bør te seg når media ringer med kritiske spørsmål.

Innledningsvis analyserer Johnsen hvordan journalistikken fungerer og hvordan journalister jobber. Her kommer både ris og ros av norsk journalistikk. Dette, samt en litt lettere analyse av kommunikasjonsrådgiverbransjen, danner bakteppet for de påfølgende tipsene.

Egentlig ville jeg lese boka for å se om den avslørte noe jeg ikke visste om det andre lagets taktikk. Det gjorde den ikke. Tipsene som kommer er ganske grunnleggende, men likevel gode. Totalt sett er boka interessant for mindre erfarne kilder eller folk som er nysgjerrige på forholdet mellom journalist og kilde. Som journalist er jeg ikke nødvendigvis enig i absolutt alt Johnsen skriver, men mye av det gir mening. Boka gir gode pekepinn på spillets gang, og kan fungere som en grunnleggende opplæring i fore- og backhandslag.