Scandals and Animals er Blokk 5s første langspiller. Den er et fjellstøtt produkt på alle måter - velspilt, velkomponert, velprodusert. Noen ganger er det naturlig å trekke linjer til både Tortoise og Jaga, men på sitt beste høres Blokk 5 bare ut som seg selv.

Første låt, «Casino Totale», gir meg litt assosiasjoner til seiersscener i sportsfilmer. Etter hvert som låta når sitt høydepunkt, ser jeg for meg den jublende sprinteren idet han krysser målstreken. Det kjennes litt klamt, men problemet med instrumentalrock er ofte motsatt; at musikken sjelden eller aldri når emosjonelle klimaks.

Det jeg savner aller mest, er at bandet gir slipp. Det hadde vært fint med en skikkelig solo her og der. De kan riffe, noe de viser på «Union jack part I», men de kunne godt most på enda litt til. Kontroll er ikke alltid av det gode, og i den grad Blokk 5 går i baret, gjør de det fordi de vet for godt hva de gjør. Jeg trives best med låtene der det stritter litt imot, og noen ganger sitter jeg med en følelse av passivisering, av å bli strøket med hårene.

Det fineste med Scandals and Animals er at skiva fungerer som helhet. Det er en utbrukt metafor, men reiseopplevelsen er ikke langt unna om man hører hele greia på én gang. Jeg håper bare de tar seg tid til å skildre bomturene neste gang.