El Axel, eller Axel Purcell som han heter, har tidligere vært med i Equicez, høstet tre seirer fra norske fristilkonkurranser, og er sånn sett relativt kjent innen norsk hip-hop. På soloskiva It Is Wha It Is rappes det både på engelsk og spansk. Skiva er fullstappet med flotte salsarytmer, med trompeter og hele pakka, og selve produksjonen, med blant annet Nasty Kutt på laget, låter cleant i lydbildet. Ingen utskeielser, verken frivillige eller ufrivillige, med andre ord.

Tekstene på plata handler mye om Chile, El Axels hjemland, og om folk som sliter med å komme seg gjennom hverdagen grunnet fattigdom og generelt dårlige kår. Og det er flott. Men, kynisk som jeg er; uansett hvor idealistiske tekstene er, blir helheten kjedelig i lengden. En del av meg savner bakoversveis, eller i det minste en liten wow-effekt. I lengden blir plata langtrekkelig, selv om sangene hver for seg hovedsakelig er lyttbare. Årsaken er at låtene ikke «tar’n helt ut», men heller kjører safe. Mer energi, eventuelt eksperimentering eller andre spenstige påfunn, savnes.

Dette kommer ikke til å bli cd-en jeg setter på for å få festen til å ta av. For min del tror jeg den vil gjøre seg bra som en helt grei kjøre-bil-cd, eventuelt en cd for lange togturer. Den er som den er. Grei, men for streit.