Katt på heitt blekktak regnes som et av hovedverkene til den amerikanske dramatikeren Tennese Williams, og ble oppført første gang i 1955. Nå spilles stykket, som handler om det griske og egoistiske mennesket, på nynorsk på Det Norske Teatret.

Big Daddy har bursdag og hele familien er samlet, ikke for å feire, men for å sikre seg arven etter ham. Selv vil han ikke innse at han er syk, og er mer opptatt av sønnen Bricks alkoholproblem. Brick, Endre Hellestveit, drikker for å kjenne et klikk i hodet, en følelse av harmoni, for å glemme tapet av kameraten Skipper. «Eg er ei katt på eit heitt blekktak og ser ingen andre menn enn deg» sier Maggie forførende til Brick, uten respons. Maggie, i Ane Dahl-Torps skikkelse, bærer hele første akt på sine skuldre. Mens vi føler Maggies tilstedeværelse, fremstår Brick noe mer uskarp, og hans motivasjon synes uklar. Andre akt lider av rollefiguren Maggies fravær, selv om Brick etter hvert blir mer troverdig og fremstår klarere for publikum. Og hvor andre rollefigurer faller litt sammen, holder Jorunn Kjelsby i rollen som Big Mamma intensiteten og dramatikken oppe. Katt på heitt blekktak flørter med beskrivelsen overveldende teater, men mangler en kontinuerlig nerve og forblir aldri noe mer enn godt teater.