Først litt info om bandet: Distress Signals er den tredje EP’en på to år fra Oslo-baserte norsk-svenske This Sect. Et band med store ambisjoner, hvis man skal ta utgangspunkt i presseskrivet. Det bør man jo ikke, hvis man skal være litt ålreite.

Så kommer den delen hvor anmelderen plasserer utgivelsens sjanger, dens referanser og nevner annet ymse verdt å vite: Distress Signals består av fire spor, hvorav samtlige i mer eller mindre lytterverdige grad høres ut som er litt overtent The Cure fram til to og et halvt minutt ut i låta. Her ligger vokalen så tett opp til Robert Smith at det nesten er mistenkelig, og riffene, så vel som bassgangene, lukter «Three Imaginary Boys» lang vei. Sjekk eksempelvis ut «Two Wrongs Don’t Make A Reich.» Derfra og ut blir man servert langdryge partier med mye lyd, desperat vokal og vrengt gitar. Ikke på noe tidspunkt nærmer gutta seg det omtalte presseskrivs tidstypiske namedropping av DC hardcore og Fugazi.

Til slutt den delen hvor anmelderen skal mene noe: Vel. Det beste jeg kan si er at bandet er samspilt, langt ifra ræva og at vokalen som sagt minner om Robert Smith. Det verste jeg kan si om skiva er at de er samspilte, langt ifra ordentlig bra og at vokalen som sagt minner om Robert Smith.