Marte Wulff er tilbake. Etter fjorårets suksessdebut Jacket, prøver hun med det vriene andrealbumet å begeistre nasjonen på nytt.

Platen er en kreativ miks av rørende ballader og fengende poplåter. Tekstene spenner over hele artistens følelsesregister, fra god kjærlighet, til ikke fullt så god kjærlighet, savn, samt en ørliten dose bitterhet. Her er det med andre ord mye forskjellig å velge i.

Men hvor vellykket er det egentlig? Jeg tror det best beskrives ved å gjengi hva ei jente sa til meg etter vår andre date: «Vel, du har et visst potensial, og med et par justeringer tror jeg du kan bli veldig bra.»

For Safety Pins har så absolutt potensial. Poplåtene «Good» og «Full Stop» fenger tidvis, men de makter ikke helt oppgaven å klistre seg fast til hjernen, for deretter å konstant surre rundt i tankene dine mens du fortvilet prøver å ta til deg pensum på lesesalen. «Accident» er en skremmende vakker ballade, men de resterende låtene blir litt for anonyme til at jeg som lytter blir fristet til å kjenne nærmere på mine feminine sider.

Platen er absolutt en godkjent oppfølger, men med litt for mange forglemmelige sanger får den problemer med å skille seg ut i det havet av artister som ønsker å utlevere sine følelser for offentligheten.