Ida og Mathias lever et tilsynelatende perfekt liv. De er vakre og vellykkede, i lederstillinger, har superintelligente og nusselige barn, en chic og smart leilighet og alt det der. Men så begynner ting å skurre, og deres forskjellige behov (som er bagatellmessige, spør du meg) fører til at de flytter hver til sitt.

Vi snakker romantisk feelgoodkomedie som bare vi i Norge får det til, altså fullstendig intetsigende. Mars & Venus er full av «morsomme» poeng man kan «humre» over. Det er som et koldtbord hvor man kan ta litt av alt. Som oftest ender det i at man fråtser og blir kvalm. Denne filmen fråtser i så måte i klisjeer.

Poengene er overdrevne og dyttes inn med teskje. Karakterene er i tillegg flate, og filmen sier svært lite om samlivsproblemer. Her ligger filmens største problem; man tror ikke på det som skjer selv om problemene som karakterene sliter med er reelle. De klarer ikke skildre følelsene til karakterene, de bare skraper litt på overflaten og presenterer sagflisa for oss. Dermed mister man respekten for historien. Og når boka «Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus » leses opp av en unge og brukes som filmens eneste ramme, gir jeg meg ende over. Det er rett og slett det verste filmatiske grepet noen har tatt på meg, og får kvalmen til å melde seg.