Koma

Implicity er den første utgivelsen til den norske trioen Orange. Bandet, som består av Vigleik Storaas på piano, Sondre Meisfjord på bass og Stig Rennestraum på trommer, spiller melodisk og lavmælt kammerjazz i samme landskap som for eksempel Esbjörn Svensson trio. Men der nevnte trio både kan fenge og fengsle med sine subtile forenklinger, blir Orange rett og slett for enkelt.

Orange henter inspirasjon fra pop, men står likevel på stedet hvil i en knapp time før du kan puste lettet ut. Melodiene utgjør ikke akkurat noen stor plystrerisiko, og vampene (som kompet er utmerket godt fornøyd med å gjenta ad absurdum) høres ut som noe Espen Lind sitter og fikler på. Storaas er ensom solist gjennom nesten hele skiva. Han er knapt våken, og når han en sjelden gang kvikner til, virker de andre gutta helt uinteresserte. Når han er hardhendt med elfenbenet, finner de fram silkehanskene. Spiller han lyrisk og fritt, er kompet mekanisk. Lydkvalitet og utførelse er prima vare, men det gjelder for så vidt alle jazzutgivelser.

Om bandnavnet henspiller på fargen, er det fullstendig skivebom. Dette er grått og ufokusert, akkurat som bildene i coveret. Er det frukten de mener, tar de også feil. Dette er ren nepe. Bruksområde: Myspacesiden til Morten Krogvold.