Arguments slippfest på Chateau Neuf ga litt til enhver. Livekonsert med Karin Park og debatt mellom avtroppet humanetikersjef Lars Gule og snakkesalig munk, pater Arnfinn A. Haram. Redaksjonen leverte en solid fest, og blekka deres er, på sin måte, tung den óg. Ånden til skribentene synes å være: «Hør her hva jeg har lest i den tykke boken min». Utgavens temaseksjon om tro, skaper forventninger. Disse spørsmålene bør behandles: Hvorfor behøver mennesket å tro? Hva er felles for troens mange ansikter? Hvorfor tror vi ikke lenger?

Men argument gir ikke folket det folket vil ha, og leverer i stedet en broket artikkelsamling som omtaler små og store fenomener av typen: Visste du at...? Nei, jeg visste ikke at engler blir inndelt i hierarkier, ei heller at Sun Ra mente «de tradisjonelle frihetsbejublende eksesser førte til mental satthet». Og hva så? Trotekstene grenser til å være snevre, detaljerte og dermed kjedelige.

Likevel: Det er klokt å avslutte seksjonen med kommunikasjonsstudent Haakon Dagestads lette analyse av kirkens formidlingsteknikker og endringen av dennes kommunikasjonsplattform. Studentmagasinet har gode hoder, men må være vennligere med leserne for å vinne kampen om brillene. Argument, finn frem saksa og spiss pennen!