Må innrømme at jeg føler meg som en ironisk kødd akkurat nå. Ja, for det ligger litt i kortene at man skal drite ut en plate som dette, vi kaldkrigskidsa, liksom. På den annen side er det ikke så lett å vite helt hva man skal skrive heller.

Dette er en dobbelt-cd med tilnærmet alt som er festet til bånd av norsk munnharpe-musikk: Fra de gamle mestrene Aani Rysstad og Aani Rysstad junior, til unge rips som Jan Arnold Sauer og Ånon Egeland - som begge trolig er godt oppe i sekstiårene. Det vil si 93 spor med alt mellom bakkar og berg av springar, gangar, halling, pols og rull. Men å skulle anmelde noe slikt krever både forkunnskap og en viss forkjærlighet for sjangeren, og jeg har ingen av delene. Å høre skiva tvers igjennom føltes derfor litt som å lese et plantefysiologisk leksikon fra perm til perm. For dette er et oppslagsverk og ikke et album - og jeg syns faktisk det er veldig bra og veldig viktig - men akkurat hvorfor, det aner jeg ikke. I så fall må du kontakte Norsk Munnharpeforum på www.munnharpe.no.

I tillegg til de to cd-ene får du dessuten et meget fyldig hefte med bakgrunn og historikk, og notasjon, skulle du ha lyst til å plukke et par spor selv. Visste du forresten at 80-tallet var «den siste store munnharpebølgen»? Sulli lulli langskånka slidreklukkelåtten.