Elfenbensbråk

De beste blant oss, nå også som lydbok, handler om foreleserne dine. Om den femti år gamle professor Edith Rinkel, og den unge forskerkjekkasen Pål Bentzen. De jobber på det prestisjetunge Institutt for futuristisk lingvistikk på Universitetet i Oslo.

Universitetet er – som vi tidvis hører rykter om – et sted for kranglefanter, sutrepaver og andre halvaper. Det tiskes i gangene, kjepper stikkes i hjul og forskerne bærer nag som om det var en utmerkelse festet til brystet.

Uris romanfigurer er gjennomtenkte og overbevisende, men hun tar seg for god tid med alle detaljene; hun lover tidlig at Den store katastrofen er like om hjørnet, men veien dit er lang. Det gjelder særlig i fortellerens kommenterende passasjer, som tidvis blir overkommuniserende: «Hendelsen rokket ved bildet Pål hadde av seg selv. Pål Bentzen har en mild, men vedvarende følelse av skyld». Den halvt oppmerksomme lytter har tatt nettopp det poenget for lenge siden. Uri leser selv boka, jevnt og i greit tempo, men med i underkant lite variasjonen i stemmen. Det går mest utover de få, lengre dialogene.

Men De beste blant oss er underholdende dyneløft og fornøyelig intrigespill fra innsiden av et innesnødd elfenbenstårn. Det er som om en kan lukte røyken fra de brente bruene.