Ole Paus synger sanger uten å egentlig synge, han velger å «snakke» sangen. Noen ganger ute av takt. Nesten som om det skulle vært hiphop, men samtidig milevis unna. Men det er greit, for det er jo Ole Paus, og han gjør sånt. Så da er det lov.

Ole Paus har nettopp gitt ut en plate - Hellige natt - Jul i Skippergata. Vår venn har en beroligende stemme. Selv om han velger å ikke synge, så sier Ole Paus sangene på en tilfredsstillende og sjarmerende måte. Men når han derimot til tider synger, går det kaldt nedover ryggen. Ikke fordi det er sinnssykt bra, men fordi han sprekker når han synger høye toner. Men det er jo Ole Paus, så det er vel ok.

Med seg på juleskiva har han tatt med brukere av Kirkens Bymisjon sin kafé i Skippergata, så dette er noe veldig annet enn «i en sofa fra Ikea». Det er ikke akkurat underholdende sanger om hvordan livet var om Carl I. Hagen var homo. Plata er et forsøk på å hente jula tilbake og omplassere den til der den hører hjemme, har Ole Paus tidligere uttalt, og han klarer på sin egen måte å bringe julen inn i stua. Og sikkert til Skippergata også.

Det er noe sjarmaktig over dette her. Vårt lille land er fylt av julestemning, og selv om Ole Paus ikke er avgjørende for stemningen, er han jo en artig og hyggelig kar.