Selve fortellingen i Dødvinkel omhandler to skilte mødre, Ragna og Stella. Ragna har synske evner og en fortid som heks, mens Stella er seminar–foreleser og søker meningen med livet. Som tittelen indikerer er historien preget av det som er i blindsonen når en kjører bil, nemlig det som plutselig dukker opp bakfra og som er svært farlig. For å unngå slike ubehageligheter er det ikke nok å dra til en som ser deg. Budskapet er heller at man må selv ha evnen til å se hvis man ønsker å bli sett.

Den som kan se inn i fremtiden, ser nok heller ingen fremtid for denne boken. Mangelen på godt språk og savnet etter noe som pirrer nysgjerrigheten, rettferdiggjør ikke de overdrevent smakløse forsøkene på erotiske tekster. De fungerer kun som fyllmasse, og minner om unødvendige biljakter som dukker opp i slitne b–filmer fra 90 tallet.

Dette er Baugstøs åttende voksenroman. Man ville trodd at hun hadde lært seg noe om språkbruk og spenningskurver innen denne, men beskrivelser som brune snegler og mette veps er ikke en gang noe man tilgir en debutforfatter.

Tidlig i boken nevnes det noe om suppebøker. Dumt å servere leseren et slikt uttrykk når det er det nærmeste man kommer en forsvarlig betegnelse av denne.